Den vanskelige odelen

I juni mottok jeg et brev fra min søster:

Henrik,

Jeg viser til din dialog med Ellen. Din tolkning av odelsloven er ikke korrekt. Jeg legger ved nedenfor her en epost fra advokat Siv Bjørklid i Advokatforum som jeg var i kontakt med i januar. Som du vil se så kom det en lovendring i 2009. For alle overganger etter 2009 vil eldste barn gå foran yngste uansett kjønn. Det betyr i dette tilfellet at jeg innehar odelsretten til fars del. Da håper jeg vi har oppklart en gang for alle at odelsretten ikke er din, og at du dermed ikke har krav på noen spesielle avtaler.

Med dette utgangspunkt støtter jeg Ellens overtakelse av Skar gård.

Mvh

Marianne

Søstrene sisters!

 

Så rørende at dere svarer på mail for hverandre! Da sparer jeg tid med å sette inn alle adressene i adresse-feltet også.
Som dere sikkert har fått med dere, så går odel etter en rekkefølge, det vil uansett si at jeg må fraskrive meg odelen for at vår lillesøster Ellen skal ta over gården. Det er standard prosedyre å legge inn en klausul om forkjøpsrett, slik advokaten din antagelig er i stand til å fortelle deg?
Det stemmer at jeg ikke var oppdatert om endringen fra 2009, se ellers linker på facebook-siden min.
Jeg undersøker nå om det finnes noen saker der eldre søstre har krevd utkastelse av yngre brødre som har bosatt seg på gården før 2009, dvs mens disse yngre brødrene fremdeles hadde odel. Dette var noe Bondelaget fryktet ved lovendringen (har linket dette på facebook tidligere).
Hvis det ikke finnes noen slike saker, ville jo Marianne vs. Henrik  bli en viktig prinsippsak i rettssystemet.
Nå har jeg utallige ganger prøvd å bidra til en løsning som ikke øker konfliktnivået ytterligere.

At den eldste søsteren tar odel, gjelder bare hvis odelsgiveren dør og man kan lure på om du går og ønsker livet av gamlingen? Så dypt har tross alt selv jeg ikke sunket, til tross for alle ubehagelighetene jeg har med hans utbrudd og sure oppstøt.
Brevet fra advokaten din har derfor ingen relevans. Det kan vel heller ikke være slik at du tror det finnes noen stemning blant de berørte for at du skal bli bonde på Skar? (den reaksjonen har du vel smakt på allerede?) For meg spiller det ingen rolle, tvert imot, jeg ønsker deg alt godt her i verden. Mitt problem er at jeg trenger å kjøpes ut for å kunne etablere meg på nytt med små barn og i moden alder :))

Odelen kan far ingen ta fra meg, verken Siv Bjørklid, Marianne Brodin eller andre, når jeg nå, nærmest tilfeldig, har oppdaget at det finnes en slik lov, som, i den grad du og andre kjente til den, har prøvd å holde hemmelig for meg. Den eldste søsteren kan altså ikke gi bort odelen til sin yngre søster selv om hun "går inn for dette", med mindre jeg er helt desinformert. Dette er jo ofte vanskelig saker, som advokatforeningen sier.

Hva slags mennesker er dere egentlig? Dere burde søke profesjonell hjelp, både i denne saken og rent personlig. Jeg har en kontaktperson/forhandler som svarer på eventuelle henvendelser, jeg har en framdriftsplan som jeg følger, og har selvsagt, ikke minst etter juridisk rådgiving, ingen planer om å flytte før det finnes en avtale. Det har jeg heller uansett ingen økonomisk mulighet til.

Hilsen Henrik

 

 
.

 

Hva ville Henrik Wergeland gjort?

Henrik Wergeland er et av mine store forbilder. Derfor spør jeg meg selv i vanskelige eller konfliktfylte situasjoner; hva ville Wergeland gjort?
Wergeland var drevet av en sterk rettferdighetssans og veien fra tanke til ord og ofte handling var kort. I løpet av hans korte liv var han blandet inn i en rekke rettsprosesser. Mange av disse startet han selv. Det kunne være en så liten ting som at en hun bet han i hånden. Det var til og med vennens hund. Men først og fremst kjempet han for de svake og fattige i samfunnet, og mot jordeiere som utnyttet og behandlet disse dårlig.
Likevel må man kalle Wergeland en ekte kverulant i mange situasjoner. Ettertiden har laget ham til et slags nasjonalklenodium, og det er da ikke disse sidene man framhever. Likevel ligger de opp i lyse dagen og kan studeres i de viktigste biografiene, som Yngvar Ustvedts.

For det andre - hvordan skal man forholde seg til internett-alderen. Det verserer nå en sak mot en kar som heter Edvard Snowden og som har sittet et par måneder på transitt-avdelingen på Sheremetovo i Moskva. Men er ikke denne saken litt som å slå inn åpne dører, for er ikke resultatet av hele internett og alt rundt dette at alt er åpent og alt er offentlig? Til og med myndighetene danser etter denne valsen og legger inntektene dine ut på nettet, etter et såkalt "offentlighetsprinsipp" som skal fremme den personlige moral (!) Og det ikke myndighetene legger ut om deg, legger vi gjerne ut sjøl, gjennom facebook, jobben eller andre steder. Og jeg vet ikke om jeg kan bruke den gamle
 nothing is holy - men vi kan kanskje vri på det og si " ikke noe er hemmelig".

Hva kan da stoppe oss private fra å legge ut informasjon om saker vi havner i, rettstvister, familiekrangler, trakassering og svindel som onde og dumme mennesker utsetter oss for,  lett søkbart, ut på internett? Selv om det er en skremmende, en nesten svimlende tanke. Tenk på hva gamle Henrik kunne gjort på Google! Ville han tvilt et sekund? Neppe.