Til Tore Brodin

/retten           

6.1.14

Den generelle informasjonen om arveloven og odelsloven du har fått i postkassa virker ikke ha gjort inntrykk.

Det er grunn til å prøve være saklig her og la alle utbrudd og sure oppstøt og egne sympatier og antipatier ligge.

Jeg kan gjerne fortsette å diskutere dette, men det er greit at du får noe skriftlig. Så blir omverdenen, barn og barnebarn spart for å bli vitne eller ofre for dine sure oppstøt og den triste «Brodin-geipa» helt nede på knærne.

Dette er også dokumenter som vil bli brukt i en eventuell rettssak.

1. Du er ikke part i denne saken, Tore Brodin. Alle vet at du vil skrive over gården til din yngste datter, Ellen Elisabeth Brodin, dette har du planlagt i 20 år, dessverre har du fire barn, som alle vil ha sitt. Du har aldri klart å lage noen plan for et arveoppgjør, derfor har alle kommet i denne tragiske situasjonen. Dette er noe du selv er 100% skyldig i. Du må derfor ikke nedverdige deg nå til å påberope deg din skrantende helse eller generell selvmedlidenhet. Det er ikke synd på deg, Tore Brodin.

2. «Arveoppgjøret» ditt begynte i 1995, da du ga en tomt i gave til din sønn Nils Jørgen Brodin. Samtidig fikk jeg en telefon fra deg med tilbud om å få en rød Mazda 1984 modell som «forskudd på arv» - et tilbud jeg høflig takket nei til.
Siden har det gått «slag i slag» eller «den veien høna sparker» for å bruke et uttrykk fra landbruket.

3. De eneste partene i denne saken er undertegnede og Ellen Elisabeth Brodin som forhandlet om et tilbud om fraskrivelse av odel og fravikelse av eiendom som hun senere trakk tilbake, noe som i seg selv gir grunnlag for rettssak, ettersom muntlige avtaler er like gyldige som skriftlige avtaler etter norsk rett. Etter att EEB brøt all kontakt og forhandlinger fikk jeg en e-post fra Marianne Brodin, med en masse beskyldninger, løgner og påstander, de fleste hadde jeg hørt før, men hun er ingen part og har ingen «rett» - i hvert fall ikke juridisk, bortsett fra lov om minstearv. At hun fikk odel før meg av regjeringen i 2009 får ingen praktisk betydning, i hvert fall bidrar det ikke til å løse dette problemet med arveoppgjøret etter deg, det snarere forsterker det.

4. Det er forståelig at saken er en belastning for deg, men den vil også bli en stor belastning for alle berørte og senere deres barn, med mindre man finner en minnelig løsning. Jeg har sjøl forsøkt å holde dette lavt i offentligheten – tvert i mot hva du påstår – men din yngre sønn, Nils Jørgen Brodin – som delvis har vært informert om min prosess mot å finne et annet bosted, var veldig snar med å ringe rundt etter at huskjøpet begynte å bli mer konkret. Men lenge før noen kontrakt var underskrevet eller nøkkel mottatt. Så ivrig var han med å annonsere mitt etterlengtede uttog fra Maridalen at jeg ble stoppet av naboer etter veien som spurte om jeg var på besøk i heimbygda? De fikk da selvsagt den sanne historien om den bitre og uforsonlige arvestriden i familien Tore Brodin. Mye mer følger.

dag

Kjære søstrene Brodin

Så rørende at dere svarer på mail for hverandre! Da sparer jeg tid med å sette inn alle adressene i adresse-feltet også.
Som dere sikkert har fått med dere, så går odel etter en rekkefølge, det vil uansett si at jeg må fraskrive meg odelen for at vår lillesøster Ellen skal ta over gården. Det er standard prosedyre å legge inn en klausul om forkjøpsrett, slik advokaten din antagelig er i stand til å fortelle deg?
Det stemmer at jeg ikke var oppdatert om endringen fra 2009, se ellers linker på facebook-siden min.
Jeg undersøker nå om det finnes noen saker der eldre søstre har krevd utkastelse av yngre brødre som har bosatt seg på gården før 2009, dvs mens disse yngre brødrene fremdeles hadde odel. Dette var noe Bondelaget fryktet ved lovendringen (har linket dette på facebook tidligere).
Hvis det ikke finnes noen slike saker, ville jo Marianne vs. Dag Brodin bli en viktig prinsippsak i rettssystemet.
Nå har jeg utallige ganger prøvd å bidra til en løsning som ikke øker konfliktnivået ytterligere.

At den eldste søsteren tar odel, gjelder bare hvis odelsgiveren dør og man kan lure på om du går og ønsker livet av gamlingen? Så dypt har tross alt selv jeg ikke sunket, til tross for alle ubehagelighetene jeg har med hans utbrudd og sure oppstøt.
Brevet fra advokaten din har derfor ingen relevans. Det kan vel heller ikke være slik at du tror det finnes noen stemning blant de berørte for at du skal bli bonde på Skar? (den reaksjonen har du vel smakt på allerede?) For meg spiller det ingen rolle, tvert imot, jeg ønsker deg alt godt her i verden. Mitt problem er at jeg trenger å kjøpes ut for å kunne etablere meg på nytt med små barn og i moden alder :))

Odelen kan far ingen ta fra meg, verken Siv Bjørklid, Marianne Brodin eller andre, når jeg nå, nærmest tilfeldig, har oppdaget at det finnes en slik lov, som, i den grad du og andre kjente til den, har prøvd å holde hemmelig for meg. Den eldste søsteren kan altså ikke gi bort odelen til sin yngre søster selv om hun "går inn for dette", med mindre jeg er helt desinformert. Dette er jo ofte vanskelig saker, som advokatforeningen sier.

Hva slags mennesker er dere egentlig? Dere burde søke profesjonell hjelp, både i denne saken og rent personlig. Jeg har en kontaktperson/forhandler som svarer på eventuelle henvendelser, jeg har en framdriftsplan som jeg følger, og har selvsagt, ikke minst etter juridisk rådgiving, ingen planer om å flytte før det finnes en avtale. Det har jeg heller uansett ingen økonomisk mulighet til.

dag b

 

 

 

Dag,

En eier av landbrukseiendom (i dette tilfellet far) kan foreta et skfite når det passer ham og når han ønsker det, og loven er ikke slik at vi må vente til han går bort. Han ønsker å foreta et skifte og har ønsket det lenge. Odelsrekkefølgen gjelder uavhengig om forrige generasjon er i live eller ikke og da har jeg best odel.

Det stemmer at Lars og jeg på et tidspunkt vurderte å benytte odelsretten min. Dette fordi vi trodde vi hadde et ønske om det og litt fordi framdriften i et skifte av Skar gård stoppet opp over lengre tid. Jeg trodde da at Ellen hadde mistet interessen. Jeg vurderte overtagelse på et tidspunkt som en mulig løsning, men det er lagt til side i all fordragelighet.  Far og jeg er gode venner og Ellen og jeg er også gode vennner videre. Det er altså ingen grunn til å fremstille meg som en konfliktskapende person, og det er en del av bakgrunnen her som du ikke har kunnskap om, da du går bak ryggen på meg i denne saken.

Om du har bosatt deg på gården før 2009 vil ikke ha noen betydning. Det får bli min personlige mening, men vi har vært ganske fleksible vi andre søsken og sett gjennom fingrene med at du har bodd gratis gjennom mange år og i tillegg overtatt en leilighet til i huset, som har fratatt far  leieinntekter. Og ditt bidrag til gårdsdriften har vel heller ikke vært omfattende. Du kan jo prøve å se det litt fra andre kanten. Jeg tror du har en dårlig sak og jeg har heller ikke ønsket å fokusere på  husleien. Jeg har tenkt at man kommer lengre med å være løsningsorientert og la det ligge.

Det er riktig at jeg ikke kan gi bort odel til en yngre søster. Dette handler om å kjøpe ut søsken. Odel er ikke noe man får - man må betale for å overta en odel og i dette tilfelle skal to av oss kjøpes ut til takst. Ellen skal altså kjøpe ut deg og meg.
Med brevet vi alle har mottatt er en avtale nært forestående.

Jeg tar ikke dine beskyldninger om at  jeg har behov for profesjonell hjelp svært alvorlig, og det har ingen hensikt med kommunikasjon på dette nivået.

 

mvh

Marianne