lørdag 17. mai 2014

Til advokatfirmaet Christian Wiig

Jeg har mottatt deres brev av 6.mai 2014.gård

"Vårt firma representerer Tore Brodin i anledning gjennomføring av overdragelse av andel Skar gård til Ellen Brodin"

Ja, det tviler jeg ikke på, men først og fremst representerer dere vel hans kjære datter, dr med ved universitetssykehuset i Tromsø, Ellen Brodin? Eller hans svigersønn kanskje, som akk så forutseende forandret etternavn til Brodin da han fikk prinsesse vil-ikke, så nå er det bare halve kongeriket som gjenstår å cashe inn.

Så vidt jeg husker kjenner han også en advokat i Trondheim (Stig Rune Østgaard ?) og det er bra når folk søker profesjonell hjelp eller noen utenforstående, selv om dette brevet dere har sendt meg kanskje er et eksempel på at Rideng Brodin/Østgaard har strukket malen for vennetjenester ganske langt?

Man må jo tenke med gru og skrekk på om man skulle havne i retten og riset bak speilet blir å betale Rideng Brodins kompiser Oslo-turer med traktamente, i tillegg til fullt advokathonorar.

"I så henseende vises det til at henhold til gave og forskudd på arv så overdras eiendommen, andel Skar gård, til Ellen Brodin."

Ja, dette har jo også sin historie, det med "forskudd på arv" er en skikkelig Tore Brodin-greie. Da min yngre bror, Nils Jørgen Brodin, fikk en stor tomt, godkjent for bygging, såkalt "borett" (et uttrykk som er lokalt for Maridalen i Oslo, der hensynet til drikkevannet gjør at myndighetene ikke tillater øking av antall husstander).

Men ingen kan si at Tore Brodin ikke samtidig var villig til å tilgodese sine andre barn; undertegnede, som på den tiden ( 1995) bodde og jobbet i Sverige fikk en telefon med tilbud om overtakelse av en pen brukt rød Mazda 626 1984-modell. Et tilbud jeg høflig takket nei til med henvisning til at på grunn av tollreglene ville det ikke lønne seg å importere bruktbiler fra Norge til Sverige.

Riktignok er jeg veldig forsiktig med tingene mine, men de fleste forstår nok at en verdi av en bil fra 1984, til tross for affeksjonsverdien, ikke står i forhold til en tomt i Maridalen, som da var taksert til 400 000, men i 2014 nok ville hente det tidoble, som en forsiktig antydning.
 
Slik har det gått litt over stokk og stein med Tore Brodins arv. Det neste som skjedde var at den samme Nils Jørgen Brodin tok over forpaktningskontrakten over Øgården i Maridalen - den var det nok mange som kunne tenkt seg, for å si det mildt. Dermed var det eneste som gjensto mine besteforeldres gård, der Tore Brodin arvet halvdelen, og dermed skulle dermed slaget stå med den fjerde av Tore Brodins barn som ønsket å bosette seg i Maridalen, Ellen Brodin og undertegnede.

"Eiendommen anses som odelsjord men ingen av de øvrige odelsberettigede har gjort gjeldende noen innløsningskrav slik at overdragelsen kan gjennomføres."

Nå har det vært lite snakk om odel fra Tore Brodins side. Da den andre halvdelen av Skar gård (gnr 66 Aker Oslo) ble overført fra Ivar Brodin til Erik Brodin rundt år 2000 var visstnok Tore Brodin i følge med sin sønn Nils Jørgen Brodin hos landbruksadvokaten. Jeg ble da informert av Nils Jørgen Brodin om at "det ikke var odel på vår fars del av gården". Dette har gjennom årene blitt fulgt opp av den samme Nils Jørgen Brodin (min yngre bror) med kommentarer om at "Vi vet ikke hva Erik Brodin kan finne på" og lignende. Man har altså av dumhet og uvitenhet eller i et forsøk på å manipulere et arveoppgjør til egen fordel, prøvd å framstille det som om jeg overhodet ikke hadde noen rett til å oppholde meg på Skar gård og jeg måtte i hvert fall gå med lua i hånda og ikke finne på noe dumt og helst overhode ikke uttale meg om noe som helst.
Sannheten var vel at det var sterkere odel på Tore Brodins del, enn på hans eldre bror, Ivar Brodins juniors del, denne hadde delvis av ren nødvendighet (han var ikke i stand til å drive gården selv) og etter en beslutning fra sine foreldre, frasagt seg odelen til Skar gård i 1974.
Dermed oppstår den absurde konklusjonen at jeg som Tore Brodins eldste sønn, antagelig hadde bedre odel til HELE gården enn min fetter, Erik Brodin, i 1999 da han overtok sin fars del.
Dette er imidlertid basert på studier av odelsloven og forskjellige nettdebatter.
Hvordan odelen forholder seg på sameiet Skar gård har jo aldri vært prøvet i retten. Og odelsrett er et svært vanskelig område som vanligvis håndteres av advokater som er eksperter på området.
Det er uklart for meg om advokat Christian Wiig og kolleger er eksperter på dette. Imidlertid finnes det en del elementær informasjon på advokatforeningens nettsider som jeg har kopiert opp til Tore Brodin (til hans store irritasjon) og jeg henviser til disse, når det gjelder fraskrivelse av odel og klausuler ved fraskrivelse av odel.

 "Eventuelle innløsningskrav som fremsettes nå vil være tapt med henvisning til at dette vil være fremsatt for sent."

Det vil være nødvendig å fortsette bakgrunnshistorien for Tore Brodins arv, før jeg kommenterer dette. Etter at familien, særlig min far, har prøvd å presse meg ut av Maridalen etter at jeg flyttet tilbake til Norge i 1999, besluttet jeg , i samråd med min kone, og kaste kortene og fortelle min far at vi er villige til å flytte fra Maridalen og fra de eiendommene jeg har odelsrett (antatt)  til.
Men dette har igjen en forhistorie. Jeg har nemlig forsøkt å hevde min fars rettigheter i sin halvdel av Skar gård i forhold til hans nevø og eier av den andre halvdelen, Erik Brodin, Gamle Maridalsvei 119. (Muligens i et slags ekteskapelig felleseie med Ellen Viktil som han er gift med, det kan i hvert fall virke slik, ut fra hvordan de agerer.)