Brev fra Marianne

Dag,

En eier av landbrukseiendom (i dette tilfellet far) kan foreta et skfite når det passer ham og når han ønsker det, og loven er ikke slik at vi må vente til han går bort. Han ønsker å foreta et skifte og har ønsket det lenge. Odelsrekkefølgen gjelder uavhengig om forrige generasjon er i live eller ikke og da har jeg best odel.

Det stemmer at Lars og jeg på et tidspunkt vurderte å benytte odelsretten min. Dette fordi vi trodde vi hadde et ønske om det og litt fordi framdriften i et skifte av Skar gård stoppet opp over lengre tid. Jeg trodde da at Ellen hadde mistet interessen. Jeg vurderte overtagelse på et tidspunkt som en mulig løsning, men det er lagt til side i all fordragelighet.  Far og jeg er gode venner og Ellen og jeg er også gode vennner videre. Det er altså ingen grunn til å fremstille meg som en konfliktskapende person, og det er en del av bakgrunnen her som du ikke har kunnskap om, da du går bak ryggen på meg i denne saken.

Om du har bosatt deg på gården før 2009 vil ikke ha noen betydning. Det får bli min personlige mening, men vi har vært ganske fleksible vi andre søsken og sett gjennom fingrene med at du har bodd gratis gjennom mange år og i tillegg overtatt en leilighet til i huset, som har fratatt far  leieinntekter. Og ditt bidrag til gårdsdriften har vel heller ikke vært omfattende. Du kan jo prøve å se det litt fra andre kanten. Jeg tror du har en dårlig sak og jeg har heller ikke ønsket å fokusere på  husleien. Jeg har tenkt at man kommer lengre med å være løsningsorientert og la det ligge.

Det er riktig at jeg ikke kan gi bort odel til en yngre søster. Dette handler om å kjøpe ut søsken. Odel er ikke noe man får - man må betale for å overta en odel og i dette tilfelle skal to av oss kjøpes ut til takst. Ellen skal altså kjøpe ut deg og meg.
Med brevet vi alle har mottatt er en avtale nært forestående.

Jeg tar ikke dine beskyldninger om at  jeg har behov for profesjonell hjelp svært alvorlig, og det har ingen hensikt med kommunikasjon på dette nivået.

 

mvh

Marianne

Brevet til Marianne

 

 

Hva slags skifte skulle dette være, som er "nært forestående"? Prøver du å skremme meg?
Jeg spurte far om dette. Den stakkars mannen har ikke planlagt noe skifte, ifølge ham selv
men oppfordret oss (i praksis jeg og Ellen) til å fortsette å forhandle.
Det har også vært min innstilling, men det kniper litt når alt folk er i stand til er å klore ned 10 linjer og sende rekomanderte brev i dyre dommer.
Og hvordan hopper man over noen i odelsrekkefølgen?
Det har jeg aldri hørt om.
Det vil jeg gjerne høre mer om.
Selvsagt må søsken kjøpes ut (de som ikke har odel) - det er derfor landbrukstakst er såpass lav. Jeg har aldri hørt noen miste odelen pga "dårlig økonomi". Du må nesten lese deg opp på dette.
Kanskje advokaten din kan hjelpe deg?


Denne "bo gratis-visa" di har jeg hjørt et par ganger, jeg har aldri fått noen giro i posten jeg ikke har betalt, så her har du en dårlig sak, men du får snakke med advokaten din eller med din far. Jeg har blant annet hatt forslag til store oppussingsprosjekt, men det har det ikke vært stemning for hos de besluttende myndighetene i familien :)
En av de mange sakene er jo inntektene av stallen som far har sagt fra seg, det ville vært et godt sted å begynne. Han betaler altså skatt av inntekter som kommer inn, men som andre mottar. Hvor er Marianne Brodins assistanse i denne saken? Lettere å gå å hakke på broren sin kanskje?


Gårdsdriften har man prøvd å holde meg utenfor med alle midler. Og nå har jo toget gått.Dette er en lengre historie jeg kommer til å komme tilbake til, ikke minst i min selvbiografi på nettet.
Ja, målet har utvilsomt vært å bli kvitt meg. Trivelige folk. Ens egen nære familie lizm.
Jeg foreslår at vi tar et dundrende oppgjør og får alt ut i lyset. Jeg har fått mer enn nok.

Forhandlingene med Ellen var et forsøk på å slå en strek over det hele og komme videre.

db 

 

 

 

 

 

 

 

Nils Jørgen Byggforsk Brodin med livvakt og sekretær