lørdag 15. februar 2014

Brevet til Marianne

 

 
Hva slags skifte skulle dette være, som er "nært forestående"? Prøver du å skremme meg?
Jeg spurte far om dette. Den stakkars mannen har ikke planlagt noe skifte, ifølge ham selv
men oppfordret oss (i praksis jeg og Ellen) til å fortsette å forhandle.
Det har også vært min innstilling, men det kniper litt når alt folk er i stand til er å klore ned 10 linjer og sende rekomanderte brev i dyre dommer.
Og hvordan hopper man over noen i odelsrekkefølgen?
Det har jeg aldri hørt om.
Det vil jeg gjerne høre mer om.
Selvsagt må søsken kjøpes ut (de som ikke har odel) - det er derfor landbrukstakst er såpass lav. Jeg har aldri hørt noen miste odelen pga "dårlig økonomi". Du må nesten lese deg opp på dette.
Kanskje advokaten din kan hjelpe deg?


Denne "bo gratis-visa" di har jeg hjørt et par ganger, jeg har aldri fått noen giro i posten jeg ikke har betalt, så her har du en dårlig sak, men du får snakke med advokaten din eller med din far. Jeg har blant annet hatt forslag til store oppussingsprosjekt, men det har det ikke vært stemning for hos de besluttende myndighetene i familien :)
En av de mange sakene er jo inntektene av stallen som far har sagt fra seg, det ville vært et godt sted å begynne. Han betaler altså skatt av inntekter som kommer inn, men som andre mottar. Hvor er Marianne Brodins assistanse i denne saken? Lettere å gå å hakke på broren sin kanskje?


Gårdsdriften har man prøvd å holde meg utenfor med alle midler. Og nå har jo toget gått.Dette er en lengre historie jeg kommer til å komme tilbake til, ikke minst i min selvbiografi på nettet.
Ja, målet har utvilsomt vært å bli kvitt meg. Trivelige folk. Ens egen nære familie lizm.
Jeg foreslår at vi tar et dundrende oppgjør og får alt ut i lyset. Jeg har fått mer enn nok.

Forhandlingene med Ellen var et forsøk på å slå en strek over det hele og komme videre.

db 

 
 

 
     

     
     
     

     
     
     
     


    Ingen kommentarer:

    Legg inn en kommentar