RE: Ad forsendelse av rekommandert forsendelse
| From: | |
| Sent: | Monday, November 17, 2014 7:23:25 AM |
| To: |
Christian Wiig & co
Tilsvar til rekommandert brev - varsel om oppsigelse
Det er vel ikke overraskende at Stig Rune Østgaard er uenig i dommen, men han er heldigvis ikke dommer i Norge, måtte Gud forby!
Jeg er temmelig lei av alle Ellen/Steinar Brodin sine juridiske krumspring i to eller trespann med husvennen Østgaard og uansett hvem som blir oppsagt hvorfra og hvem som bor hvor, løser ikke det den bakenforliggende konflikten rundt arv og odel.
DETTE BURDE ADVOKATFIRMAET CHRISTIAN WIIG HATT KUNNSKAP OG VETT TIL Å INNSE, IKKE MINST AV HENSYN TIL SIN KLIENT, MIN GAMLE FAR SOM ER BLITT GROVT MANIPULERT I DENNE SAKEN.
Hele saken gir begrepet "dårlig advokatskikk" et nytt innhold.
Jeg er til og med blitt ilagt et slags forbud om å diskutere saken med hans klient (min far) av advokat Østgaard, og det også har jeg i og for seg respektert, men det gjelder vel ikke etter at dom er avsagt.
Jeg har tidligere gitt Tore Brodin utskrift fra advokatforeningens hjemmesider, både artikkelen "arv må ikke være likt" og "den vanskelige odelsretten", men dette har gjort lite inntrykk. Advokatene har kanskje tilgang til disse artiklene?
Det er kanskje en ting som partene kan enes om - saken trekker for lenge ut i tid, men det finnes også et gigantisk, nærmest uløselig problem - selve konfliktnivået i saken, for hvordan kan partene ha noen form for tillit til hverandre og hvordan skal man da finne en løsning, for alle konflikter i verden må finne en løsning, før eller senere, og det burde være advokatens rolle å bidra til dette, på sin klients vegne og ikke eskalere konflikten eller gjøre den "uløselig" - hvilken nytte kan klienten hans ha av det?
Og det er her advokatskikk kommer inn. Jeg tror dere forstår hva jeg mener.
Dersom konflikten, brevene, trakasseringen og truslene mot meg og min familie fortsetter på samme måte, blir jeg da også nødt til å ta visse forholdsregler og initiativ. Jeg ønsker i utgangspunktet å holde konfliktnivået nede, selv om det er temmelig absurd, så lenge motparten ikke viser samme "moderasjon". Det gjelder blant annet en del uregelmessigheter i eiendommens forvaltning som også involverer gårdens andre eier, Erik Bever Brodin fra Det Norske Veritas og hans kone, overlegen.
Saken kan også før eller senere komme ut i media - jeg har kontaktene klare, men jeg holder dette tilbake så godt det går av hensyn til min gamle far, jeg ønsker nemlig ikke at denne saken skal ta livet av ham. Skulle den det, må jeg nesten få lov til å holde advokatene Wigg og ditten og datten medansvarlige.
Dag B
Ps. jeg ber advokatfirmaet å ikke svare på denne henvendelsen, også for å spare klienten hans for den tusenlappen advokater tar når de oppsøker nærmeste postkasse. Bestefar trenger pengene til julegaver til barnebarna!
Jeg er temmelig lei av alle Ellen/Steinar Brodin sine juridiske krumspring i to eller trespann med husvennen Østgaard og uansett hvem som blir oppsagt hvorfra og hvem som bor hvor, løser ikke det den bakenforliggende konflikten rundt arv og odel.
DETTE BURDE ADVOKATFIRMAET CHRISTIAN WIIG HATT KUNNSKAP OG VETT TIL Å INNSE, IKKE MINST AV HENSYN TIL SIN KLIENT, MIN GAMLE FAR SOM ER BLITT GROVT MANIPULERT I DENNE SAKEN.
Hele saken gir begrepet "dårlig advokatskikk" et nytt innhold.
Jeg er til og med blitt ilagt et slags forbud om å diskutere saken med hans klient (min far) av advokat Østgaard, og det også har jeg i og for seg respektert, men det gjelder vel ikke etter at dom er avsagt.
Jeg har tidligere gitt Tore Brodin utskrift fra advokatforeningens hjemmesider, både artikkelen "arv må ikke være likt" og "den vanskelige odelsretten", men dette har gjort lite inntrykk. Advokatene har kanskje tilgang til disse artiklene?
Det er kanskje en ting som partene kan enes om - saken trekker for lenge ut i tid, men det finnes også et gigantisk, nærmest uløselig problem - selve konfliktnivået i saken, for hvordan kan partene ha noen form for tillit til hverandre og hvordan skal man da finne en løsning, for alle konflikter i verden må finne en løsning, før eller senere, og det burde være advokatens rolle å bidra til dette, på sin klients vegne og ikke eskalere konflikten eller gjøre den "uløselig" - hvilken nytte kan klienten hans ha av det?
Og det er her advokatskikk kommer inn. Jeg tror dere forstår hva jeg mener.
Dersom konflikten, brevene, trakasseringen og truslene mot meg og min familie fortsetter på samme måte, blir jeg da også nødt til å ta visse forholdsregler og initiativ. Jeg ønsker i utgangspunktet å holde konfliktnivået nede, selv om det er temmelig absurd, så lenge motparten ikke viser samme "moderasjon". Det gjelder blant annet en del uregelmessigheter i eiendommens forvaltning som også involverer gårdens andre eier, Erik Bever Brodin fra Det Norske Veritas og hans kone, overlegen.
Saken kan også før eller senere komme ut i media - jeg har kontaktene klare, men jeg holder dette tilbake så godt det går av hensyn til min gamle far, jeg ønsker nemlig ikke at denne saken skal ta livet av ham. Skulle den det, må jeg nesten få lov til å holde advokatene Wigg og ditten og datten medansvarlige.
Dag B
Ps. jeg ber advokatfirmaet å ikke svare på denne henvendelsen, også for å spare klienten hans for den tusenlappen advokater tar når de oppsøker nærmeste postkasse. Bestefar trenger pengene til julegaver til barnebarna!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar