Tilsvar til Foreleggelse av begjæring om fravikelse av fast eiendom (utkastelse)
Saksnummer T2015-035240
Som en ku
til slakterbenken?
Jeg henviser til mottatt brev som har dato 9.2.2015 og den
avtalte tilsvarsfrist, mandag 23.2.2015.
Undertegnede har ikke svart på «oppsigelsen» av oktober 2014
før nå av følgende grunner:
-
Undertegnede ønsker ikke å forholde seg direkte
til adv Christian Wiig & co as ved advokat Stig Rune Østgård.
-
Bla fordi Advokatene opptrer uaktsomt i henhold
til regler for god advokatskikk og
burde bli anmeldt for dette: «Advokaten må unngå at hans uavhengighet svekkes»
(2.1.1)
-De/advokatene driver nærmest en ren trakassering uten annet mål eller mening enn å gjøre undertegnede mer eller mindre arveløs, noe som er godt illustrert med at advokaten, furten over å ha tapt en ganske omfattende utkastelsessak, skriver en ny utkastelsesbegjæring neste dag, der han påberoper seg neste paragraf i husleieloven.
Undertegnede kan selvsagt ikke gå inn på en slik «Norges lover fra A til Å metode», hvor lenge skal dette pågå egentlig? Vanlige mennesker har ikke tid eller ressurser til denne utmattelsestaktikken fra advokat Østgårds side. Systemet, her ved Namsfogden, bør også sette en stopper for Østgårds «juridiske maraton».
-De/advokatene driver nærmest en ren trakassering uten annet mål eller mening enn å gjøre undertegnede mer eller mindre arveløs, noe som er godt illustrert med at advokaten, furten over å ha tapt en ganske omfattende utkastelsessak, skriver en ny utkastelsesbegjæring neste dag, der han påberoper seg neste paragraf i husleieloven.
Undertegnede kan selvsagt ikke gå inn på en slik «Norges lover fra A til Å metode», hvor lenge skal dette pågå egentlig? Vanlige mennesker har ikke tid eller ressurser til denne utmattelsestaktikken fra advokat Østgårds side. Systemet, her ved Namsfogden, bør også sette en stopper for Østgårds «juridiske maraton».
-
Advokaten agerer heller ikke i sin egen klients
interesse, noe som er helt åpenbart i denne saken. Advokaten er «under press»
fra en av arvtagerne, men det er arvgiver han har påtatt seg å representere,
det er antagelig derfor det går så galt.
-
Advokaten er
mao inhabil, som en antatt husvenn hos arvtagere Ellen Elisabeth Brodin
og Steinar Rideng Brodin, Hornsundvegen 31 Tromsø, Tromsø universitetssykehus.
-
Videre har advokaten akseptert åpenbart
tvilsomme dokumenter som bevis, jeg tenker her da på dokumentet «på vegne av
vår far» (se vedlegg, brevet finnes i flere versjoner fra juni 2013)
undertegnet av Ellen Elisabeth Brodin, lege, Hornsundvegen 31, Tromsø . Som fremført mange ganger har ikke Tore Brodin noe verge, det ville i
så fall helt sikkert ikke vært en av hans arvinger. Ellen Elisabeth Brodin har
heller ikke framlagt noen fullmakt fra Tore Brodin på at hun kan skrive slike
viktige brev på hans vegne. Videre er det sannsynlig at § 20 i odelsloven er
mer beregnet på salg av tilleggsjord og ikke er beregnet på Østgårds forsøk på
«bondefangeri» - men det er utenfor Namsmannens vurderingsområde. Se forøvrig 2.4 :Forsvareren må ikke
tilskynde eller på annen måte medvirke til uriktig forklaring, falske bevis
eller annen form for uredelighet (gjelder riktignok først og fremst i straffesaker).
Når jeg nå skal argumentere for at oppsigelsen ikke
aksepteres, er dette av to grunner.
- Det stemmer ikke at
boligen skal pusses opp, dette er heller ikke oppsigelsesgrunn etter
husleieloven.
-
Det stemmer heller ikke at boligen skal overdras,
i det øyeblikk Tore Brodin overfører eiendommen til sitt yngste barn, omgår han
odelsloven og undertegnede vil se seg nødt til å gå til odelsløsningssak. Det
er vel heller neppe noen som er så dumme at de flytter inn på en eiendom med
antatt odel før de er sikre på at det formelle er i orden. Det er vel ikke et
menneske i Norge som ikke ville gå til odelssak i et tilfelle som dette. Vi
snakker om en stor eiendom i Oslo Kommune, som undertegnede i og for seg har
akseptert å fravvike – på visse vilkår, inkl. klausuler om forkjøpsrett, med
andre ord helt vanlige vilkår for å fraskrive seg odel. Jeg har tidligere ved
mange anledninger henvist til advoktatforeningens informasjonssider «den
vanskelige odelen» og «barn må ikke arve likt». Dette har gjort lite inntrykk
på saksøker og nærmest skapt mer irritasjon.
-
Da gjenstår det faktum at oppsigelsen er ment
som «pressmiddel»eller ren terror (terror i betydningen»spre frykt») for å få
undertegnede til å underskrive et arveoppgjør, der han mot et minstebeløp (såkalt
«landbrukstakst») fraskriver seg all odel, rettigheter og klausuler til
eiendommen for all fremtid for seg og sine etterkommere.
Dette er noe usikkert, ettersom noe slikt dokument om odelsfraskrivelse aldri er framlagt, men jeg henviser til e-post fra Ellen Elisabeth Brodin og fra Marianne Brodin, Jomfrubråtveien, Oslo, der det gjentas at undertegnede «ikke har noen særrettigheter» «det kommer ikke på tale med noen klasuler» og lignende. Alt i motsetning til vanlig praksis og tolkning av odelsloven.
Etter lovendring av 2009 har undertegnede riktignok odel etter Marianne Brodin (eldre søster), men det er aldri rettslig prøvet at en eldre søster hevder odelsrett overfor en yngre bror, som tidligere har hatt odel. Den kjønnsnøytrale odelsloven fra 1974 ble altså gitt tilbakevirkende kraft i 2009, av helt uforståelige grunner. Det som er helt sikkert er at hvis Tore Brodin som odelsgiver faller fra, vil særlig hans eldste datter ha en bedre sak dersom ingen av de andre odelsberettigede er bosatt på eiendommen, men hun er i og for seg en biperson i denne saken.Det er i en slik sammenheng man må se utkastelsesbegjæringen.
Dette er noe usikkert, ettersom noe slikt dokument om odelsfraskrivelse aldri er framlagt, men jeg henviser til e-post fra Ellen Elisabeth Brodin og fra Marianne Brodin, Jomfrubråtveien, Oslo, der det gjentas at undertegnede «ikke har noen særrettigheter» «det kommer ikke på tale med noen klasuler» og lignende. Alt i motsetning til vanlig praksis og tolkning av odelsloven.
Etter lovendring av 2009 har undertegnede riktignok odel etter Marianne Brodin (eldre søster), men det er aldri rettslig prøvet at en eldre søster hevder odelsrett overfor en yngre bror, som tidligere har hatt odel. Den kjønnsnøytrale odelsloven fra 1974 ble altså gitt tilbakevirkende kraft i 2009, av helt uforståelige grunner. Det som er helt sikkert er at hvis Tore Brodin som odelsgiver faller fra, vil særlig hans eldste datter ha en bedre sak dersom ingen av de andre odelsberettigede er bosatt på eiendommen, men hun er i og for seg en biperson i denne saken.Det er i en slik sammenheng man må se utkastelsesbegjæringen.
Dette med å presse undertegnede vekk fra eiedommen er
en sak som har pågått i over 15 år, siden han ble invitert til å bosette seg på
Skar gård, gnr. 66 bnr. 1 i Oslo Aker. Noe det tidligere er gitt eksempler på i
forbindelse med den tidligere saken som delvis er dokumentert av Østgård i
forbindelse med denne begjæringen.
Særlig alvorlig var hendelsen den 27.7.2012 da huseier uten leietakeres viten hadde besluttet å male huset, til tross for at været på ingen måte tillot dette. Malingen ble påført i store kladder av to skoleelever og tørket heller ikke på mange dager pga regnvær. I denne situasjonen var undertegnede midt i et større oppdrag på sitt hjemmekontor og hadde dessuten en 6 måneders gammel baby. Undertegnede fremførte ingen protester i denne sammenheng, tvert i mot, han løp rundt og serverte skoleelevene saft og vann. Til slutt ble eiendommen imidlertid ubeboelig og undertegnede og hans familie måtte «evakuere» - ikke minst av bekymring for løsemidlers effekt på et lite barn. Til tross for at dette var utleiers eget barnebarn må dette karakteriseres som ikke bare uforstand, men at det stod noen bak det (Ellen og Steinar Brodin?) og at det var en utspekulert og ondskapsfull handling. Så får andre mennesker dømme om hvem som har rett.
Særlig alvorlig var hendelsen den 27.7.2012 da huseier uten leietakeres viten hadde besluttet å male huset, til tross for at været på ingen måte tillot dette. Malingen ble påført i store kladder av to skoleelever og tørket heller ikke på mange dager pga regnvær. I denne situasjonen var undertegnede midt i et større oppdrag på sitt hjemmekontor og hadde dessuten en 6 måneders gammel baby. Undertegnede fremførte ingen protester i denne sammenheng, tvert i mot, han løp rundt og serverte skoleelevene saft og vann. Til slutt ble eiendommen imidlertid ubeboelig og undertegnede og hans familie måtte «evakuere» - ikke minst av bekymring for løsemidlers effekt på et lite barn. Til tross for at dette var utleiers eget barnebarn må dette karakteriseres som ikke bare uforstand, men at det stod noen bak det (Ellen og Steinar Brodin?) og at det var en utspekulert og ondskapsfull handling. Så får andre mennesker dømme om hvem som har rett.
-
Jeg vil ikke gå igjennom gårdens eierhistorie de
siste 100 år her, det får vente til odelssaken, men jeg vil anføre en relevant
ting i sammenheng med pågående konflikt;
Gården har siden 1974 vært et sameie mellom utleier og hans bror Ivar Brodin. Ivar Brodin sa i den forbindelse fra seg odelen for sine etterkommere. Dette har først i den senere tid, dog ikke for seint til å redde restene, gått opp for undertegnede. Da Ivar Brodin overlot sin part til sin sønn Erik Brodin, var derfor odel ikke noe tema, og ingen gjorde krav på denne parten.
Imidlertid har det oppstått en grov «maktbalanse» etter Erik Brodin (mulig i sameie med overlege Ellen Viktil) og hans «gårdsdrift». Han har i praksis tatt HELE gården i bruk og fått aksept for det av utleier, noe som får den konsekvensen at utleier/klager/Tore Brodin betaler skatt av inntekt som dennes nevø Erik Brodin mottar i sin helhet. Dette argumentet ble nemlig fremført muntlig av utleier mot undertegnede (trodde ikke han fikk lov av sin advokat å diskutere saken?) den 14.2.2015 i forbindelse med at utleier mistet besinnelsen.
Undertegnede kan ikke se at han kan få skylden for forhold som han ikke har innflytelse over. Tvert imot så har han i alle år forsøkt å ivareta Tore Brodin (utleiers) interesser i forbindelse med eiendommen.
Dette toppet seg også i 2008, da Erik Brodin og Ellen Viktil ytterligere utvidet sin interessesfære gjennom å bosette seg i et anneks som tidligere ble brukt av utleier gjennom muntlige avtaler mellom eierne, skikk og bruk og tradisjoner som har fungert sånn nogenlunde mellom tidligere eleiere. I denne forbindelse økte konfliktnivået på Skar gård, ettersom undertegnede hevedet at Erik Brodin og Ellen Viktil ikke uten videre hadde rett til å bosette seg i annekset (tidligere kårbolig), uansett var det ikke tillatt å bo der, på grunn av de strenge reglene for vann og avløp i Maridalen. Noe som førte undertegnede inn i en slags ufrivillig «varslerrolle». Det er ikke sosialt akseptert å melde noen til Vann og avløpsetaten i Maridalen, naturlig nok. Men skal man gå i krigen mot andre, kan det være en fordel at man selv holder sin sti ren og sånn nogenlunde følger gjeldende lover og regler.
Det er altså dette argumentet med skattetrykket som er det egentlige grunnlaget for oppsigelsen, og det er jo et poeng at utleier planlegger å overdra en eiendommen uten inntekter og overlater til neste generasjon å ordne opp i dette.
Dette klarer andre mennesker i dette landet og det er ikke umulig at selv familien Brodin i Maridalen er evnet til å finne praktiske løsninger, kanskje ved hjelp av dyktige advokater. Selv om det er en sterk selvjustis i Brodin-slekta; man skal løse problemene «internt».
Dette prinsippet har Tore Brodin nå avveket fra, gjennom sin datter og svigersønns «intervensjon» og advokatvennen fra Trondheim.
Gården har siden 1974 vært et sameie mellom utleier og hans bror Ivar Brodin. Ivar Brodin sa i den forbindelse fra seg odelen for sine etterkommere. Dette har først i den senere tid, dog ikke for seint til å redde restene, gått opp for undertegnede. Da Ivar Brodin overlot sin part til sin sønn Erik Brodin, var derfor odel ikke noe tema, og ingen gjorde krav på denne parten.
Imidlertid har det oppstått en grov «maktbalanse» etter Erik Brodin (mulig i sameie med overlege Ellen Viktil) og hans «gårdsdrift». Han har i praksis tatt HELE gården i bruk og fått aksept for det av utleier, noe som får den konsekvensen at utleier/klager/Tore Brodin betaler skatt av inntekt som dennes nevø Erik Brodin mottar i sin helhet. Dette argumentet ble nemlig fremført muntlig av utleier mot undertegnede (trodde ikke han fikk lov av sin advokat å diskutere saken?) den 14.2.2015 i forbindelse med at utleier mistet besinnelsen.
Undertegnede kan ikke se at han kan få skylden for forhold som han ikke har innflytelse over. Tvert imot så har han i alle år forsøkt å ivareta Tore Brodin (utleiers) interesser i forbindelse med eiendommen.
Dette toppet seg også i 2008, da Erik Brodin og Ellen Viktil ytterligere utvidet sin interessesfære gjennom å bosette seg i et anneks som tidligere ble brukt av utleier gjennom muntlige avtaler mellom eierne, skikk og bruk og tradisjoner som har fungert sånn nogenlunde mellom tidligere eleiere. I denne forbindelse økte konfliktnivået på Skar gård, ettersom undertegnede hevedet at Erik Brodin og Ellen Viktil ikke uten videre hadde rett til å bosette seg i annekset (tidligere kårbolig), uansett var det ikke tillatt å bo der, på grunn av de strenge reglene for vann og avløp i Maridalen. Noe som førte undertegnede inn i en slags ufrivillig «varslerrolle». Det er ikke sosialt akseptert å melde noen til Vann og avløpsetaten i Maridalen, naturlig nok. Men skal man gå i krigen mot andre, kan det være en fordel at man selv holder sin sti ren og sånn nogenlunde følger gjeldende lover og regler.
Det er altså dette argumentet med skattetrykket som er det egentlige grunnlaget for oppsigelsen, og det er jo et poeng at utleier planlegger å overdra en eiendommen uten inntekter og overlater til neste generasjon å ordne opp i dette.
Dette klarer andre mennesker i dette landet og det er ikke umulig at selv familien Brodin i Maridalen er evnet til å finne praktiske løsninger, kanskje ved hjelp av dyktige advokater. Selv om det er en sterk selvjustis i Brodin-slekta; man skal løse problemene «internt».
Dette prinsippet har Tore Brodin nå avveket fra, gjennom sin datter og svigersønns «intervensjon» og advokatvennen fra Trondheim.
-
Da er desto mer tragisk at når utleier først
søker profesjonell bistand bidrar det bare til å øke konfliktnivået
ytterligere, samtidig som partene er fjernere en løsning en noensinne.
-
Det finnes også andre uløste konflikter som
Ellen Brodin og Steinar Rideng Brodin mulig er innblandet i. Det gjelder det
avviklede sameiet «Søndre Buhovd» i Hallingda - to hytter som ble testamentert
fra våre besteforeldre. Gjennom en «intern budrunde» ble den fjerdedelen som
undertegnede hadde adgang til, solgt til Ellen Elisabeth Brodin av utleier. Det
er ikke troverdig at han fikk 400 000,- som utropssummen var på hans del
av henne. Snarere ble dette beløpet antagelig gitt som en «forskudd på arv»
gave, noe utleier ikke hadde rett til, da han sitter i uskifte.
-
På bakgrunn av dette nedlegges følgende påstand:
- Begjæringen om fravikelse har allerede blitt behandlet av Oslo Byfogdembete (se kjennelse av 13.10.2014 og skal derfor avvises. Leietaker behøvde derfor heller ikke svare på det neste kravet , fremmet kort tid etter denne kjennelsen, som var et rent forsøk fra advokaten på å «ri rettssystemet» i stedet for å anke (se advokatens begjæring).
- Begjæringen om fravikelse har allerede blitt behandlet av Oslo Byfogdembete (se kjennelse av 13.10.2014 og skal derfor avvises. Leietaker behøvde derfor heller ikke svare på det neste kravet , fremmet kort tid etter denne kjennelsen, som var et rent forsøk fra advokaten på å «ri rettssystemet» i stedet for å anke (se advokatens begjæring).
Grunnlaget for fravikelsen (oppussing og
eiedomsoverdragelse) er et «vikarierende» motiv for leietaker. Den egentlige
grunnen er at noen av arvtagerne vil styrke sin stilling innenfor en kommende
odelssak. Tore Brodin må søke å betale sin skattegjeld gjennom å gjøre krav på
inntekter, særlig utleie av stall og beite på Skar gård fra den andre eieren,
Erik Brodin, Gamle Maridalsvei 119.
Dersom Namsmannen likevel skulle finne at vilkårene for fravikelse er oppfylt, vil dette i og for seg bare svekke Ellen Elisabeth Brodin, Steinar Rideng Brodin i forhold til en odelssak, der åpenbart alle midler er tillat. Jfr. Orderud-saken som har mange likhetspunkter, en langvarig, bitter og tilsynelatende uløselig konflikt rundt et gårdsbruk med potensielt store verdier i forhold til sin beliggenhet i sentrale strøk.
Både Orderud og Brodin-saken har en annen fellesnevner; hvor ille det kan gå når odelshavere ikke klarer å gi fra seg gården etter lover og regler foreskrevet av myndighetene, men prøver å lage sitt eget system og herse og manipulere med folk i årevis og holde dem i uvisshet.
Men – for ordens skyld – jeg har ikke tenkt å «knerte» noen, og min kjære kone er heller ingen «Veronica» - men saken burde stå som skrekk og advarsel for alle eiere av odelsjord og som et argument overfor Namsmannen om at partene tar tak i den egentlige problemstillingen.
Dersom Namsmannen likevel skulle finne at vilkårene for fravikelse er oppfylt, vil dette i og for seg bare svekke Ellen Elisabeth Brodin, Steinar Rideng Brodin i forhold til en odelssak, der åpenbart alle midler er tillat. Jfr. Orderud-saken som har mange likhetspunkter, en langvarig, bitter og tilsynelatende uløselig konflikt rundt et gårdsbruk med potensielt store verdier i forhold til sin beliggenhet i sentrale strøk.
Både Orderud og Brodin-saken har en annen fellesnevner; hvor ille det kan gå når odelshavere ikke klarer å gi fra seg gården etter lover og regler foreskrevet av myndighetene, men prøver å lage sitt eget system og herse og manipulere med folk i årevis og holde dem i uvisshet.
Men – for ordens skyld – jeg har ikke tenkt å «knerte» noen, og min kjære kone er heller ingen «Veronica» - men saken burde stå som skrekk og advarsel for alle eiere av odelsjord og som et argument overfor Namsmannen om at partene tar tak i den egentlige problemstillingen.
DB
Skar gård, Maridalen
23.2.2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar