Innsigelse mot fullmakt mm T2015-035240‏

          

      

5/6/2015

To: oslo.namsfogd@politiet.no

       

 

From:
Sent:	Wednesday, May 06, 2015 9:47:14 AM
To:

1. Etter en del telefonisk kontakt har jeg fått med meg at jeg har en dårlig sak hos dere. Jeg akseptere for ordens skyld "tingenes tilstand".
Jeg vil likevel på det sterkeste klage formelt og skriftlig på det faktum at dere har rotet bort innsigelse
mot utkastelse fra eiendommen Gamle Maridalsvei 115, 0890 Oslo den 22.4.2015 kl 13:15.

Innsigelsen ble først funnet etter uttallige telefoniske henvendelser i uken før utkastelsen.
Det faktum at leietager/saksøkte var helt uskyldig i dette, burde åpenbart ført til en oppsettende virkning av
utkastelsesen, også sett hen til det faktum at utleier, Tore Brodin gjennom sin advokat, Stig Østereng for en måned siden gjorde en saksbehandlingsfeil som førte til at utkastelsen ble avsluttet. (se saksdok)

Men når dere gjør den slik grov feil får det altså ingen konsekvenser?

For saksøkte har det, om ikke annet, den konsekvensen at han får langt mindre tid til å forberede og gjennomføre utflytting,
eller å forhandle med utleier om alternative løsninger når de "juridiske" er brukt opp.
Dessuten er det andre personer som har gjenstander i leiligheten, som mine to barn fra tidligere ekteskap som kommer på helgebesøk og derfor oppbevarer personlige eiendeler der,  alt fra gamle leksebøker til Donald Duck som trenger å gjennomgås, flyttes, sorteres, ev kastes.

2.  For det andre vil jeg klage på at utleier har gitt fullmakt til

Nils Jørgen Brodin og Marianne Brodin i forbindelse med utkastelsessaken

Delvis fordi de er inhabile (som medarvinger), og delvis fordi de (særlig Nils Jørgen Brodin, Byggmesterforbundet

 

) har trakassert saksøktes familie i mange år, Kanskje uvesentlig for Namsfogden, men innsigelsen går her også på at Nils Jørgen Brodin den første uken nektet saksøkte tilgang til leiligheten.
Jeg fikk blant annet tekstmelding om at "nøkkelen var i Stavanger".
Det oppstod dessuten et akutt problem med at resten av husets leietagere var uten nettforbindelse etter Namsmannens besøk. Noe som sannsynligvis ikke var låsesmedens skyld, men at "fullmektigen" Nils Jørgen Brodin senere på dagen var inne i leiligheten og snoket rundt. Noe jeg trodde han ikke hadde tillatelse til før utkastelsen var gjennomført. Husk at innsigelsen ble summarisk behandlet av juristen hos dere, nærmest på vei hjem fra jobben, kvelden før selve tvangsutkastelsen fant sted. (se mail sendt av dere)

Det er grunn til å tro at Nils Jørgen Brodin med viten og vilje gikk inn i leiligheten og dro ut telefonkontakten for å sabotere naboenes internettforbindelse, som de kontraktfestet betaler for. Det kan jeg ikke bevise, men jeg kan bevise at Nils Jørgen Brodin har vært inne i leiligheten uten noen tilsynelatende grunn. At leiligheten var i orden, med hensyn til varmeovner og vann osv. - bevitnet av polititjenestemannen som var med på tvangsutkastelsen. Det skulle dermed ikke være noen gyldig grunn for utleiers "fullemektig" å inspisere leiligheten med mindre det var begrunnet med nødvendige reparasjoner eller annet praktisk arbeid. Fullmektigen Nils Jørgen Brodin virker å ha tatt sin rolle i overkant alvorlig og "politimesteraktig". Han har blitt mer medgjørlig etter å ha blitt oppringt av dere, men slike muntlige avtaler "på kammerset" ser jeg som en dårlig håndtering av Namsmannen av et alvorlig problem i en svært alvorlig sak. Jeg foreslår vi holder oss til skriftlig kommunikasjon. Jeg kan heller ikke ta seriøst det uformelle svaret jeg fikk av dere da jeg kommenterte at fireukers perioden allerede var blitt til tre uker fordi jeg var blitt nektet tilgang. Vedkommende ved deres kontor mente da at tre uker burde være tilstrekkelig til å flytte. Åpenbart nøyer dere dere ikke med å håndheve lover, dere lager de også, alt etter behov, men mest etter utleiers. Når dere hevder dere har en nøytral rolle i konflikter mellom utleiere og leietagere blir det dermed ikke troverdig.

db

 

 

Fin carport, men er den byggemeldt mon tro?

Lord Nilsen eller Napoleon?

                                          Namsmannen forkynner utkastelse på Skar gård, 22.4.2015
                                          (bildet er beskåret etter utbrudd fra personer som deltok
                                            i utkastelsen og ikke ønsket å bli fotografert)




Tilsvar til Namsfogden

Undertegnede protesterer formelt mot utkastelsen av 22.4. kl 13:15 av følgende grunner:

Namsmannen hadde forlagt undertegnedes innsigelse mot utkastelsesbegjæringen, dette delvis fordi saken var blitt henlagt etter saksbegandlingsfeil av utleier, Tore Brodins advokat, Stig Rune Østgaard i adv firmaet Christian Wiig & co.
Da undertegnede endelig fikk tak i en ansvarlig person ved namsmannen etter utallige forsøk og beskjeder om at "J. Sperre er på oppdrag", Hun kjenner ikke saken", "du kan ringe imorgen" osv fikk jeg til slutt tak i en jurist som sa "at det var bra jeg ringte, slik at de kunne behandle klagen" ja, det får`n si. Saksbehandleren behandlet da også klagen, nærmest på vei hjem fra jobben tirsdag kveld, dagen før den planlagte utkastelsen skulle finne sted.

Jeg finner dette å være et rent maktovergrep.

For det andre forlanger jeg forelagt kopi av Tore Brodins angivelig fullmakter til Nils Jørgen Brodin, Byggforsk og Marianne Brodin (ukjent) som var utleier Tore Brodins representant på utkastelsen.
Alle forstår at dette er tungt for gamlingen, men det skulle han kanskje tenkt på før han gikk til sak mot sin egen sønn? Og jeg dukket da opp. Hvor morsomt tror han det er for meg, eller min kone, eller lille datter på tre år.
 Dette bekrefter anførsler jeg tidligere har presenter for retten: At odels og arvesaken rundt Skar gård i Maridalen er satt i gang av Tore Brodins andre arvinger, særlig Ellen Brodin, Tromsø Universitetssykehus og dennes mann Steinar Rideng Brodin (ukjent) i et forsøk på å svindle til seg en del av  eiendommen Skar Gård, Gnr 66, bnr. 1 ved å forbigå odelsloven, dette er tidligere nøyaktig forklart og blir med dette bare bekreftet.

Maridalen 22.4

                                               Veslejenta har kjørt sin siste tur over stuegølvet
                                               med dokkevogna.

Tilsvar til Namsfogden

Til Namsfogden i Oslo

Referer til Foreleggelse av begjæring om tvangsfravikelse av 12.03.2015

Henviser til innsigelse mot foreleggelsen av 09.02.2015 (den ble avlyst på grunn av saksbehandlingsfeil fra advokatens side).

• oppussing av eiendom er ikke oppsigelsesgrunn etter loven
• overdragelse av eiendom er her et vikarierende eller strategisk motiv, saksøker kan nemlig ikke overføre eiendommen til Ellen Elisabeth Brodin og Steinar Rideng Brodin uten å omgå odelsloven.

Det er mulig Ellen Elisabeth Brodin og Steinar Brodin vil få overført eiendommen i sitt navn, men det er lite trolig at de vil flytte inn på eiendommen så lenge odelssaken ikke er avklart. Med de prinsipielle spørsmålene dette berører og det usedvanlig høye konfliktnivået der en far saksøker sin egen sønn, er det rimelig at denne saken når offentligheten før eller siden, enten gjennom rettssystemet eller på annen måte.

Jeg vil også anføre at saksøker bruker rettssystemet som ren terror og hevn og ikke som en løsning på tvister og uklarheter. Jeg har kommet med flere tilbud om forlik på svært gunstige vilkår for Ellen Elisabeth Brodin. Jeg kan nesten ikke legge meg flatere enn jeg har gjort allerede. Denne saken har vært en enorm belastning for meg og min familie, og i forbindelse med denne saken sender dere jo varsel også til min ektefelle i flere omganger. Man skulle tro vi var de verste lovbrytere, i virkeligheten er vi ofre for grådige og gjerrige mennesker som har mistet all kontakt med det menneskelige i seg sjøl.

DB

Som en ku til slakterbenken?

Tilsvar til Foreleggelse av begjæring  om fravikelse av fast eiendom (utkastelse)

Saksnummer T2015-035240

Som en ku til slakterbenken?

Jeg henviser til mottatt brev som har dato 9.2.2015 og den avtalte tilsvarsfrist, mandag 23.2.2015.

 

Undertegnede har ikke svart på «oppsigelsen» av oktober 2014 før nå av følgende grunner:

-          Undertegnede ønsker ikke å forholde seg direkte til adv Christian Wiig & co as ved advokat Stig Rune Østgård.

-          Bla fordi Advokatene opptrer uaktsomt i henhold til regler for god advokatskikk og burde bli anmeldt for dette: «Advokaten må unngå at hans uavhengighet svekkes» (2.1.1)
-De/advokatene driver nærmest en ren trakassering uten annet mål eller mening enn å gjøre undertegnede mer eller mindre arveløs, noe som er godt illustrert med at advokaten, furten over å ha tapt en ganske omfattende utkastelsessak, skriver en ny utkastelsesbegjæring neste dag, der han påberoper seg neste paragraf i husleieloven.
Undertegnede kan selvsagt ikke gå inn på en slik «Norges lover fra A til Å metode», hvor lenge skal dette pågå egentlig? Vanlige mennesker har ikke tid eller ressurser til denne utmattelsestaktikken fra advokat Østgårds side.  Systemet, her ved Namsfogden, bør også sette en stopper for Østgårds «juridiske maraton».

-          Advokaten agerer heller ikke i sin egen klients interesse, noe som er helt åpenbart i denne saken. Advokaten er «under press» fra en av arvtagerne, men det er arvgiver han har påtatt seg å representere, det er antagelig derfor det går så galt.

-          Advokaten er  mao inhabil, som en antatt husvenn hos arvtagere Ellen Elisabeth Brodin og Steinar Rideng Brodin, Hornsundvegen 31 Tromsø, Tromsø universitetssykehus.

-          Videre har advokaten akseptert åpenbart tvilsomme dokumenter som bevis, jeg tenker her da på dokumentet «på vegne av vår far» (se vedlegg, brevet finnes i flere versjoner fra juni 2013) undertegnet av Ellen Elisabeth Brodin, lege, Hornsundvegen 31, Tromsø .  Som fremført mange ganger  har ikke Tore Brodin noe verge, det ville i så fall helt sikkert ikke vært en av hans arvinger. Ellen Elisabeth Brodin har heller ikke framlagt noen fullmakt fra Tore Brodin på at hun kan skrive slike viktige brev på hans vegne. Videre er det sannsynlig at § 20 i odelsloven er mer beregnet på salg av tilleggsjord og ikke er beregnet på Østgårds forsøk på «bondefangeri» - men det er utenfor Namsmannens vurderingsområde. Se forøvrig 2.4 :Forsvareren må ikke tilskynde eller på annen måte medvirke til uriktig forklaring, falske bevis eller annen form for uredelighet (gjelder riktignok først og fremst i straffesaker).

Når jeg nå skal argumentere for at oppsigelsen ikke aksepteres, er dette av to grunner.

 - Det stemmer ikke at boligen skal pusses opp, dette er heller ikke oppsigelsesgrunn etter husleieloven.

-          Det stemmer heller ikke at boligen skal overdras, i det øyeblikk Tore Brodin overfører eiendommen til sitt yngste barn, omgår han odelsloven og undertegnede vil se seg nødt til å gå til odelsløsningssak. Det er vel heller neppe noen som er så dumme at de flytter inn på en eiendom med antatt odel før de er sikre på at det formelle er i orden. Det er vel ikke et menneske i Norge som ikke ville gå til odelssak i et tilfelle som dette. Vi snakker om en stor eiendom i Oslo Kommune, som undertegnede i og for seg har akseptert å fravvike – på visse vilkår, inkl. klausuler om forkjøpsrett, med andre ord helt vanlige vilkår for å fraskrive seg odel. Jeg har tidligere ved mange anledninger henvist til advoktatforeningens informasjonssider «den vanskelige odelen» og «barn må ikke arve likt». Dette har gjort lite inntrykk på saksøker og nærmest skapt mer irritasjon.

-          Da gjenstår det faktum at oppsigelsen er ment som «pressmiddel»eller ren terror (terror i betydningen»spre frykt») for å få undertegnede til å underskrive et arveoppgjør, der han mot et minstebeløp (såkalt «landbrukstakst») fraskriver seg all odel, rettigheter og klausuler til eiendommen for all fremtid for seg og sine etterkommere.
Dette er noe usikkert, ettersom noe slikt dokument om odelsfraskrivelse aldri er framlagt, men jeg henviser til e-post fra Ellen Elisabeth Brodin og fra Marianne Brodin, Jomfrubråtveien, Oslo, der det gjentas at undertegnede «ikke har noen særrettigheter» «det kommer ikke på tale med noen klasuler» og lignende. Alt i motsetning til vanlig praksis og tolkning av odelsloven.
Etter lovendring av 2009 har undertegnede riktignok odel etter Marianne Brodin (eldre søster),  men det er aldri rettslig prøvet at en eldre søster hevder odelsrett overfor en yngre bror, som tidligere har hatt odel. Den kjønnsnøytrale odelsloven fra 1974 ble altså gitt tilbakevirkende kraft i 2009, av helt uforståelige grunner. Det som er helt sikkert er at hvis Tore Brodin som odelsgiver faller fra, vil særlig hans eldste datter ha en bedre sak dersom ingen av de andre odelsberettigede er bosatt på eiendommen, men hun er i og for seg en biperson i denne saken.Det er i en slik sammenheng man må se utkastelsesbegjæringen.

Dette med å presse undertegnede vekk fra eiedommen er en sak som har pågått i over 15 år, siden han ble invitert til å bosette seg på Skar gård, gnr. 66 bnr. 1 i Oslo Aker. Noe det tidligere er gitt eksempler på i forbindelse med den tidligere saken som delvis er dokumentert av Østgård i forbindelse med denne begjæringen.
Særlig alvorlig var hendelsen den 27.7.2012 da huseier uten leietakeres viten hadde besluttet å male huset, til tross for at været på ingen måte tillot dette. Malingen ble påført i store kladder av to skoleelever og tørket heller ikke på mange dager pga regnvær. I denne situasjonen var undertegnede midt i et større oppdrag på sitt hjemmekontor og hadde dessuten en 6 måneders gammel baby. Undertegnede fremførte ingen protester i denne sammenheng, tvert i mot, han løp rundt og serverte skoleelevene saft og vann. Til slutt ble eiendommen imidlertid ubeboelig og undertegnede og hans familie måtte «evakuere» - ikke minst av bekymring for løsemidlers effekt på et lite barn. Til tross for at dette var utleiers eget barnebarn må dette karakteriseres som ikke bare uforstand, men at det stod noen bak det (Ellen og Steinar Brodin?) og at det var en utspekulert og ondskapsfull handling. Så får andre mennesker dømme om hvem som har rett.

-          Jeg vil ikke gå igjennom gårdens eierhistorie de siste 100 år her, det får vente til odelssaken, men jeg vil anføre en relevant ting i sammenheng med pågående konflikt;
Gården har siden 1974 vært et sameie mellom utleier og hans bror Ivar Brodin. Ivar Brodin sa i den forbindelse fra seg odelen for sine etterkommere. Dette har først i den senere tid, dog ikke for seint til å redde restene, gått opp for undertegnede.  Da Ivar Brodin overlot sin part til sin sønn Erik Brodin, var derfor odel ikke noe tema, og ingen gjorde krav på denne parten.
Imidlertid har det oppstått en grov «maktbalanse» etter Erik Brodin (mulig i sameie med overlege Ellen Viktil) og hans «gårdsdrift». Han har i praksis tatt HELE gården i bruk og fått aksept for det av utleier, noe som får den konsekvensen at utleier/klager/Tore Brodin betaler skatt av inntekt som dennes nevø Erik Brodin mottar i sin helhet. Dette argumentet ble nemlig fremført muntlig av utleier mot undertegnede (trodde ikke han fikk lov av sin advokat å diskutere saken?) den 14.2.2015 i forbindelse med at utleier mistet besinnelsen.
Undertegnede kan ikke se at han kan få skylden for forhold som han ikke har innflytelse over. Tvert imot så har han i alle år forsøkt å ivareta Tore Brodin (utleiers) interesser i forbindelse med eiendommen.
Dette toppet seg også i 2008, da Erik Brodin og Ellen Viktil ytterligere utvidet sin interessesfære gjennom å bosette seg i et anneks som tidligere ble brukt av utleier gjennom muntlige avtaler mellom eierne, skikk og bruk og tradisjoner som har fungert sånn nogenlunde mellom tidligere eleiere. I denne  forbindelse økte konfliktnivået på Skar gård, ettersom undertegnede hevedet at Erik Brodin og Ellen Viktil ikke uten videre hadde rett til å bosette seg i annekset (tidligere kårbolig), uansett var det ikke tillatt å bo der, på grunn av de strenge reglene for vann og avløp i Maridalen.  Noe som førte undertegnede inn i en slags ufrivillig «varslerrolle». Det er ikke sosialt akseptert å melde noen til Vann og avløpsetaten i Maridalen, naturlig nok. Men skal man gå i krigen mot andre, kan det være en fordel at man selv holder sin sti ren og  sånn nogenlunde følger gjeldende lover og regler.
Det er altså dette argumentet med skattetrykket som er det egentlige grunnlaget for oppsigelsen, og det er jo et poeng at utleier planlegger å overdra en eiendommen uten  inntekter og overlater til neste generasjon å ordne opp i dette.
Dette klarer andre mennesker i dette landet og det er ikke umulig at selv familien Brodin i Maridalen er evnet til å finne praktiske løsninger, kanskje ved hjelp av dyktige advokater. Selv om det er en sterk selvjustis i Brodin-slekta; man skal løse problemene «internt».
Dette prinsippet har Tore Brodin nå avveket fra, gjennom sin datter og svigersønns «intervensjon» og advokatvennen fra Trondheim.

-          Da er desto mer tragisk at når utleier først søker profesjonell bistand bidrar det bare til å øke konfliktnivået ytterligere, samtidig som partene er fjernere en løsning en noensinne.

-          Det finnes også andre uløste konflikter som Ellen Brodin og Steinar Rideng Brodin mulig er innblandet i. Det gjelder det avviklede sameiet «Søndre Buhovd» i Hallingda - to hytter som ble testamentert fra våre besteforeldre. Gjennom en «intern budrunde» ble den fjerdedelen som undertegnede hadde adgang til, solgt til Ellen Elisabeth Brodin av utleier. Det er ikke troverdig at han fikk 400 000,- som utropssummen var på hans del av henne. Snarere ble dette beløpet antagelig gitt som en «forskudd på arv» gave, noe utleier ikke hadde rett til, da han sitter i uskifte.

-         

På bakgrunn av dette nedlegges følgende påstand:

- Begjæringen om fravikelse har allerede blitt behandlet av Oslo Byfogdembete (se kjennelse av 13.10.2014 og skal derfor avvises. Leietaker behøvde derfor  heller ikke svare på det neste kravet , fremmet kort tid etter denne kjennelsen, som var et rent forsøk fra advokaten på å «ri rettssystemet» i stedet for å anke (se advokatens begjæring).

Grunnlaget for fravikelsen (oppussing og eiedomsoverdragelse) er et «vikarierende» motiv for leietaker. Den egentlige grunnen er at noen av arvtagerne vil styrke sin stilling innenfor en kommende odelssak. Tore Brodin må søke å betale sin skattegjeld gjennom å gjøre krav på inntekter, særlig utleie av stall og beite på Skar gård fra den andre eieren, Erik Brodin, Gamle Maridalsvei 119.

Dersom Namsmannen likevel skulle finne at vilkårene for fravikelse er oppfylt, vil dette i og for seg bare svekke  Ellen Elisabeth Brodin, Steinar Rideng Brodin i forhold til en odelssak, der åpenbart alle midler er tillat. Jfr. Orderud-saken som har mange likhetspunkter, en langvarig, bitter og tilsynelatende uløselig konflikt rundt et gårdsbruk med potensielt store verdier i forhold til sin beliggenhet i sentrale strøk.
Både Orderud og Brodin-saken har en annen fellesnevner; hvor ille det kan gå når odelshavere ikke klarer å gi fra seg gården etter lover og regler foreskrevet av myndighetene, men prøver å lage sitt eget system og herse og manipulere med folk i årevis og holde dem i uvisshet.
Men – for ordens skyld – jeg har ikke tenkt å «knerte» noen, og min kjære kone er heller ingen «Veronica» - men saken burde stå som skrekk og advarsel for alle eiere av odelsjord og som et argument  overfor Namsmannen om at partene tar tak i den egentlige problemstillingen.

 

DB

Skar gård, Maridalen

23.2.2015

Kjennelse fra retten

Brev til Nils Jørgen Brodin

Hei Onkel N


Jeg mangler fremdeles bekreftelse fra Christian Wiig om at de dropper utkastelseskravet.
Da har du en oppgave foran deg i dag  :)
(se facebookprofilen min for forside av brevet fra Namnsmannen og kontaktinfo til Stig Rune Østgaard)

- Ikke nøl med å røyke rottene ut av deres huler!, som George W Bush sa.

Man må jo la det gå sport i det; de sender myndighetene på meg og jeg sender myndighetene på dem.
Fair enough?
Men det er noen ting jeg ikke forstår.
- Du har jo alltid vært flink til å mele din egen kake, Nils Jørgen Brodin, så hvorfor fortsetter du ikke med det?
Hvilken interesse har du i lillesøster Ellen Fittefjångsen og den usympatiske mannen hennes og deres viderverdigheter?
- what`s in it for you?

- og hvorfor hjelper du ikke din far?

-  hvorfor har du aldri tatt tak i hele dritten med Tore Brodin og stallen og skatten hans og fetter Bever Brodin.
Er du helt enkelt for feig, Nils Jørgen Brodin? :P Gamlingen er jo helt på jordet og kommer med sine vanlige trusler
og sure oppstøt. Men har du truet meg for siste gang etter alle disse år, Tore Kukfinn Brodin?
Det vil tiden vise. Ser du da virkelig ikke hvordan gamlingen er totalt ute å kjøre på grunn av doktor Ellen Elisabeth Brodin fra Tromsø Universitetssykehus og hennes endeløse krav om arv og eiendom?

- og hvorfor, når han finner seg en advokat, viser det seg å være en komplett idiot som hans svigersønn Steinar Rideng Brodin har prakket på ham, kanskje dummere enn han sjøl, om mulig.
Så mange spørsmål, så få svar. For en normal advokat ville tatt tak i odelssaken og ikke drevet med utkastelsesbegjæringer og annen terrorvirksomhet. Det er jo et rennomert advokatfirma fra Trondheim? Foreløpig.

Hva er det med så denne Brodin-familien og deres bunnløse ondskap og dumhet?


Vi får se om Bever Brodin og overlege FITTIL og andre Brodinere løper rundt som maurene i sine maurtuer, sånn som da han fikk
panikk med dusjkabinettet sitt i gamlehuset :) he, he

- see how they run!

Flere spørsmål enn svar altså.

 More to come!

Dag

There is no end to it

RE: Ad forsendelse av rekommandert forsendelse ‏

RE: Ad forsendelse av rekommandert forsendelse

Actions

                                                                     

11/17/2014

                  

Show this message...

From:
Sent:	Monday, November 17, 2014 7:23:25 AM
To:

Christian Wiig & co 

 

Tilsvar til rekommandert brev - varsel om oppsigelse

 

Det er vel ikke overraskende at Stig Rune Østgaard er uenig i dommen, men han er heldigvis ikke dommer i Norge, måtte Gud forby!
Jeg er temmelig lei av alle Ellen/Steinar Brodin sine juridiske krumspring i to eller trespann med husvennen Østgaard og uansett hvem som blir oppsagt hvorfra og hvem som bor hvor, løser ikke det den bakenforliggende konflikten rundt arv og odel.

DETTE BURDE ADVOKATFIRMAET CHRISTIAN WIIG HATT KUNNSKAP OG VETT TIL Å INNSE, IKKE MINST AV HENSYN TIL SIN KLIENT, MIN GAMLE FAR SOM ER BLITT GROVT MANIPULERT I DENNE SAKEN.

Hele saken gir begrepet "dårlig advokatskikk" et nytt innhold.

Jeg er til og med blitt ilagt et slags forbud om å diskutere saken med hans klient (min far) av advokat Østgaard, og det også har jeg i og for seg respektert, men det gjelder vel ikke etter at dom er avsagt.

Jeg har tidligere gitt Tore Brodin utskrift fra advokatforeningens hjemmesider, både artikkelen "arv må ikke være likt" og "den vanskelige odelsretten", men dette har gjort lite inntrykk. Advokatene har kanskje tilgang til disse artiklene?

Det er kanskje en ting som partene kan enes om - saken trekker for lenge ut i tid, men det finnes også et gigantisk, nærmest uløselig problem - selve konfliktnivået i saken, for hvordan kan partene ha noen form for tillit til hverandre og hvordan skal man da finne en løsning, for alle konflikter i verden må finne en løsning, før eller senere, og det burde være advokatens rolle å bidra til dette, på sin klients vegne og ikke eskalere konflikten eller gjøre den "uløselig" - hvilken nytte kan klienten hans ha av det?
 Og det er her advokatskikk kommer inn. Jeg tror dere forstår hva jeg mener.

Dersom konflikten, brevene, trakasseringen og truslene mot meg og min familie fortsetter på samme måte, blir jeg da også nødt til å ta visse forholdsregler og initiativ. Jeg ønsker i utgangspunktet å holde konfliktnivået nede, selv om det er temmelig absurd, så lenge motparten ikke viser samme "moderasjon". Det gjelder blant annet en del uregelmessigheter i eiendommens forvaltning som også involverer gårdens andre eier, Erik Bever Brodin fra Det Norske Veritas og hans kone, overlegen.

Saken kan også før eller senere komme ut i  media -  jeg har kontaktene klare, men jeg holder dette tilbake så godt det går av hensyn til min gamle far, jeg ønsker nemlig ikke at denne saken skal ta livet av ham. Skulle den det, må jeg nesten få lov til å holde advokatene Wigg og ditten og datten medansvarlige.

Dag B

Ps. jeg ber advokatfirmaet å ikke svare på denne henvendelsen, også for å spare klienten hans for den tusenlappen advokater tar når de oppsøker nærmeste postkasse. Bestefar trenger pengene til julegaver til barnebarna!